Det har alltid vært foretellinger rundt leirbålet.
Moderne måter å fortelle på er bare en dårlig erstatning for det.
Mens det i dag slynges på med effekter, for effektenes skyld og kommersielle interesser, konformitet og sensur dominerer,
var det bare Fortellerens egen dyktighet som talte
rundt leirbålet.
En gruppe mennesker samler seg rundt ilden. Ilden er verdens sentrum. De som setter seg ned er synlige i det flakkende lyset. Hvis man snur ryggen til, finnes intet annet enn Mørket. Intetheten omringer den lille menneskeflokken, denne stamme av vandrere.
Fortelleren setter seg ned og begynner på sin vev. Det finnes ingen formaliteter, ingen hindringer. Han gjør mørket levende, fyller det ut med liv og død. Blodet renner og guttene og pikene får hverandre så sæden spruter. Hans ord blir levende i skinnet fra ilden, i suget fra det altomfattende mørket. Ild og Is blandes og tilværelsen og tidens tåker driver over en mørklagt jord.
Det vil alltid finnes Fortellere rundt leirbålet.
Bilder, tekst, musikk, web design og hele humla Copyright Amos Keppler